Kontinuitetslikningen for O+ blir
(1)
dersom vi setter b = g × N2. Faktoren b vil i en bestemt høyde være tilnærmet konstant fordi den nøytrale tetthet av molekyler ikke forandrer seg betydelig ved ionisasjonsprosessen. Kontinuitetslikningen for XO+, hvor X kan være O, men mest sannsynlig N, blir:
(2)
Vi kan skrive O+ + XO+ = ne fordi det er like mange elektroner og ioner. Ved kombinasjon av likningene (1) og (2) får vi:
(3)
Fra likningene ovenfor ser vi to grensetilfeller:
(4) ![]()
(5) ![]()
Det første tilfellet gjelder ved høyder større enn ca. 200 km der O+ er det dominerende ion. Tapsraten blir da proporsjonal med elektrontettheten. I det andre tilfellet, som gjelder nederst i F-laget, dominerer molekylære ioner. Vi får et tap som blir proporsjonalt med kvadratet av elektrontettheten.
Elektroner i et område kan også bli borte pga. vinder og drifter. Kontinuitetslikningene (4) og (5) ovenfor gir likevel et godt bilde av de fysiske forholdene i henholdsvis F1- og F2-laget.