Eksempel: Beregne effekten av nordlys.

Basert på faktoren 250 R ved 427,8 nm for en energitilførsel på 10^-3 W/m² kan vi beregne effekten av et nordlys. Vi antar en nordlysbue som er 10 km bred og 1000 km lang som har en homogen intensitet på 10 kR ved 427,8 nm. For å produsere denne buen går det med: 10⁶ m × 10⁴ m × 4 × 10^–2 (W/ m²) = 4 × 10⁸ W. Da bare ca. 2 % av energien til partiklene som bombarderer atmosfæren går med til å produsere lys, forstår vi at det er enorme mengder energi som trenges til å produsere nordlys hver kveld. Både lysintensiteten og dimensjonene av nordlyset kan være mye større enn i eksemplet ovenfor. Partikkelnedbøren over en sterk nordlysbue kan gå opp mot 10¹⁰ W, ja helt opp mot 10¹² W. At det kreves mye energi for å produsere nordlys går også fram av det faktum at den midlere elektrisitetsproduksjon i Norge er ca. 10¹⁰ W.

Forholdet mellom Ha og Hb fotoner og protonnedbør varierer mye med energien. Sammenlignes Ha intensiteten med den innfallende protonenergien, har man funnet at lysutbyttet var ca. 70 R per 10^-3 W/m ². Denne faktoren er ca. 4 ganger mindre enn for elektronenergi i relasjon til 427,8 nm emisjoner.

Konklusjon: Intensiteten av nordlyset fra elektron- og protonnedbør er kjent innenfor en usikkerhet på ca. 25%. Derfor er - og H-emisjonene de aller beste bakkemonitorer av elektron- og protonnedbør. For å oppnå større nøyaktighet, er det nødvendig med flere samtidige, koordinerte satellitt- og rakettobservasjoner av lys- og partikkelnedbøren.